Det har vært ei tøff og merkelig uke her hjemme med både
sykehusbesøk, førskoledager og overnatting i barnehagen .
Jeg tror hele følelsesspekteret har vært i sving opp til flere ganger.
Det finnes ikke noe verre enn når de små blir syke, og denne gangen var det så dramatisk at lillegutt ble hentet i ambulanse.
Han kom hjem fra barnehagen og under middagen sa han plutselig:
Hjertet mitt slår fort, mamma.
Og jeg svarte, ja det gjør mitt også .
Så sier han, ja, men mitt slår fortest.
Jeg svarte ett eller annet jeg ikke husker, og så gikk jeg bare bort og kjente etter.
....uten at jeg skjønner hvorfor, for samtalenn var slik at det egentlig ikke var noen grunn til å uroe seg..
men det var vel tilfeldighet, flaks og en mening med at jeg skulle kjenne etter akkurat da tenker jeg.
For han så ikke dårlig ut, og klagde heller ikke.
Jeg kjente et hjertet som slo fort fort fort, og at pulsen var høy....
Pappaen målte pulsen i over 200, og hjertet slo akkurat som dobbeltslag.
Virkelig veldig skummelt for en mamma og pappa....
På sykehuset ble han godt tatt vare på,
og de fikk puls og hjerterytme tilbake til normalen med noen øvelser.
Han lå til observasjon en natt, tok masse prøver og røntgen.
Alle prøver viste seg å være fine.
Og det var ingen feil på hjertet som de kunne se.
Men det var visst sånn at både barn og voksne av litt forskjellige uforklarelige grunner kunne oppleve dette en gang, eller kanskje to....
Sannsynligvis skjer d aldri igjen ble vi fortalt.
Heldigvis er han hjemme igjen, frisk og fin.
Vi skal tilbake for ultralyd av hjertet om noen uker for en ny sjekk.
Og det er betryggende
Men det satte en støkker i mammaen og pappaen.
Finnes ikke noe verre enn når de mest dyrbare i verden plutselig blir syke....
Så nå håper jeg på en rolig helg med solskinn, friske barn og masse kos.
Kjenner jeg med selv rett blir det nok også litt jobbing i hagen...fortsatt ikke helt i mål der!
Ønsker dere alle en fantastisk fin kveld & nydelig fredag!!
Hurra for helg.
